Først og fremst; God nytt år til dere alle sammen. Ting tar tid med meg, men det har dere vel merket. Jeg kjører berg og dalbane, rent følelsesmessig. Og så kom kulden. Begge deler som lammer fingrene og tankevirksomheten. Men noget har truffet meg av «dagens nyheter» og hashtagger. Spesielt #metoo.
Det er alt for mange som kan si: Me too. Et lite hull er pirket i enkelte maktmenneskers famøse tro på at de kan gjøre som de vil med andre menneskers kropper. Med maktmennesker mener jeg ikke bare sjefer, ledere i bedrifter eller partier, men tar også med den mest populære gutten i klassen. Jeg inkluderer kort og godt alle som har makt over et annet menneske. Om man tenker seg om, er ikke det rent få.
Helt fra skoledagene og inn i ekteskap og forhold, ut i arbeidslivet, i hjemmet, i idretten, i kirken og i religiøse hierarkier, på offentlige kommunikasjoner, i det offentlige og på de mest utenkelige arenaer finner man seksuelle trakasseringer og det som verre er.
Det er ikke bare i dag og i går og i den moderne verden dette har foregått og foregår. Det er lenge siden kvinne og mann var likeverdige, om noen gang.
Den patriarkalske kulturen setter mannen «som kvinnens hode» som det står i Bibelen. Den boken har mye å svare for, som Torahen og Koranen. Skrevet av menn, tolket av menn.
Sidesprang? Ikke egentlig. For normene våre bygger mye på disse tre bøkene. Hvor det utbasuneres hva du skal og ikke skal.
Jeg leser at enkelte, dessverre flest menn, synes at kampanjene har gått for langt, blitt trukket ut litt sånn in absurdum. Mon det.
Menn kjenner seg ikke igjen, det er ikke vondt ment, det er alkoholen som har skylden, det er (hold deg fast) kvinnene som oppfordrer.
Med sin blotte tilstedeværelse??
Ok, før du går av hengslene, uønsket seksuell oppmerksomhet rammer ikke bare kvinner, det rammer menn også. Og så er det dette da. Oppmerksomheten er UØNSKET, les en gang til. UØNSKET.
Det er noen som ikke kan lese kodene, tror de er «Guds gave til menneskeheten» og skjønner nada. Og tror at det er helt greit, fordi det «alltid har vært slik».
En gang var det også slik at fyrsten hadde rett til første samleie med en vasalls brud, det har man vel gitt seg med? Da må det gå an å anerkjenne hver enkelt persons rett til egen kropp?
Er vi ikke gode nok til å fremheve dette i den daglige oppdragelse av våre barn og unge? Viderefører vi en kultur (gammel riktig nok, men …) som ikke er til vårt beste, som medmennesker. Da må vi snu kulturen, gjennom daglige å vise at våre medmennesker er like verdifull som oss selv. Da må vi vise at vi har makt til å behandle hver enkelt med kjærlighet, tillit og respekt.
Eller?
.jpg)
.jpg)
.jpg)
